Lesekunst er som god mat, viktig for vår helse Les mer
Dagens korn "Den farligste mand for enhver regering, er den mand, der er i stand til at tænke selv... Nærmest uundgåeligt kommer han til den konklusion, at den regering, han lever under, er uærlig, vanvittig og utålelig." H.L. Mencken (1880-1956)
- - -
"We choose our joys and sorrows long before we experience them." Kahlil Gibran
- - -
"How do you get world peace. You get world peace through inner peace. If you've got a world full of people who have inner peace, then you have a peaceful world." Dr. Wayne Dyer
Offentlige vitenskapelige helseorganer, et røykteppe for militær industrien?
Verdens Helse Organisasjon er for legemiddelindustriens Gud-fader å regne. De setter standardene, de bestemmer hvilke medisiner som er lovlige og hvilke som ikke er det.
Fra boken The Okinawa Program av Bradley J. Willcox, MD. Craig Willcox PhD og Makoto Suzuki M.D.(Three rivers Press, N.Y. 2001), bygget over en 25 årig studie: (Bryanna Clark Grogan’s notater kommer i klammer) og i halvfet.
Okinawa-kvinner får sitt østrogen (naturlig SERM (Selective Estrogen Receptor Modulators) (Utvalgte Østrogen Mottakere)gjennom deres kosthold, eller planteøstrogen (istedenfor via medisiner, som blir gitt til kvinner, med stor risiko for å utvikle kreft, i vårt samfunn – BCG) for det meste gjennom et stort kvantum av soya, som de får i seg. Soya inneholder phytoøstrogen, eller planteøstrogen, som kalles flavinoider. Den andre store hovedmengden av phytoestrogen er lignans, som erhentet fra linfrø og annet korn. Alle planter, spesielt belgarter (bønner og erter), løk og broccoli, inneholder disse naturlige SERMs, men ikke på langt nær i samme kvantitet, som i Soya og linfrø. Soya og linfrø er utvilsomt konge og dronning, når det gjelder naturlig SERM. Det gode med flavinoider og lignan, er at de tilbyr deg den nødvendige beskyttelse mot de ødeleggende effekter fra østrogen, samtidig, som de yter de gode effektene. Her er hvordan det fungerer:
All østrogen, enten de blir til i kroppen din eller i en plante, så har de en ting felles, de må knyttes til en celle formidler for å kunne virke, for å hjelpe til med cellevekst. Om østrogen-formidlere ikke kan fungere, og blir blokkert, så kan den ikke knytte seg til noe annet. Formidleren er nøkkelhullet. Når nøkkelhullet er blokkert av SERM, så kan ikke østrogen komme gjennom, og kan derfor ikke utføre sin vekstoppgave. Det er noe av det flavinoider og lignaner gjør, de er østrogenblokkerere – men de er selektive blokkerere, husk SERM betyr Selective Estrogen Receptor Modulator. (Utvalgte Østrogen Mottakere). Det er dette som er noe av det fine med phytoestrogen. De tillater østrogen å koble sammen og fremme vekst ved spesielt utvalgte områder av kroppen, hvor det er ønskelig - og det er i bena - og å blokkere for områder, hvor det er mindre ønskelig - som ved endetarmen og brystene - hvor det kan være skadelig. Uten noe ekstra celleutvikling der, vil det minimalisere muligheten for kreftdannelse.
Dette er en viktig informasjon for kvinner i Nord-Amerika, hvor til og med definisjonen for høyrisikogrupper av brystkreft er skremmende. En høyrisikokvinne, er en som er over tjuefem år gammel og som har 1,7 prosent mulighet for brystkreft i de neste 5 årene – som er omrent dobbel risiko i forhold til det vanlige. Dette inkluderer de fleste kvinner av første slektsledd, som søster, mor eller datter som har hatt brystkreft og alle kvinner over 60 år – omtrent 29 millioner amerikanske kvinner, eller omtrent 20% av alle kvinner i USA. (Det er mye annen informasjon, som er viktig, og jeg vil råde alle til å kjøpe denne boken). Her er et annet sitat: ”Din risiko, som en Nord-Amerikansk kvinne er omtrent 1 av 10 til muligheten av å få brystkreft i løpet av livet. I kontrast til dette, om du er en kvinne i Okinawa, som går på deres tradisjonelle kosthold – ikke den moderne Nord-Amerikanske – BCG), så er sjansen at ingen du kjenner vil kunne utvikle brystkreft – så sjelden er det. Det er ikke noe behov for undersøkelse i en mammograf. Du må ta 100.000 kvinner fra Okinawa, for å finne seks som kan komme til å dø av brystkreft. Dette forbedrer en kvinnes muligheter i Okinawa til å leve uten frykt for å få brystkreft, med over 80% i forhold til en kvinne i Nord-Amerika. Selv om du får brystkreft i Okinawa, så er muligheten for å dø av det omtrent halvparten av hva som er tilfelle i Nord-Amerika. (De sier også at dårlige gener synes å være årsak for bare en liten del i forhold til i Nord-Amerika. Mange studier har vist at mange asiatiske kvinner øker deres sjanse for å få brystkreft, når de flytter til Nord-Amerika og spiser deres mat der.
”Vi er overbevist om at dette er til det beste for vår helse, og vi virkelig liker det og drikker ikke noe annet enn Soyamelk, og det sparer oss med eventyrlige pengesummer.”
J. & M. Cherry, Mundane, AB. August 2004
Mere om soya og kreft.
Kun en liten del av kreft kan tilskrives arv, og når asiatiske kvinner flytter til Vesten, så vil deres etterkommere ta etter deres amerikanske og europeiske vaner, når det gjelder dødsårsaker, som kreft. Selv i Asia, etter hvert som kostholdet der blir mer influert av vestens matkultur, så er det blitt en gradvis økning av dødsårsaker, som kan relateres til alle typer av kreftformer.
Studier om japanske menn med tradisjonelle høy-feber, høy-vegetabilske, lavt fettnivå, har vist jevnt økende, til tross for at japanske menn får mer prostatakreft på nivå med Nord-amerikanske menn, så dør langt mindre japanske menn, enn det samme er tilfelle i Nord-Amerika, fordi kreft utvikler seg ikke i vekst eller stadie. Når så japanere flytter til Nord-Amerika og spiser deres vestbaserte kosthold, vil deres krefttilfeller vokse langt raskere.
Selv om det ikke er blitt klinisk bevist (et argument du vil høre fra flere meieri og kjøttprodusenter), så behøver du ikke å ha klokketro for å forstå at vestens høye fett-nivå, store protein-nivå, lavt fiber-nivå, så har det oftest for det meste å gjøre med en form for diskresjon. De syv land med mest forekommende brystkreft (med over 20 døde av 100.000 hvert år), er de land med mest forbruk av fett (omtrent 150 gr. pr. dag). De 7 land med minst forekommende brystkreft (med omtrent 5 pr. 100.000) forekommer i de land med minst forbruk av fett (mindre enn 50 gr. pr. dag). Når det gjelder prostatakreft, har de omtrent samme tall.
En annen, klart beskyttende faktor, kan være soyamengden i det asiatiske kostholdet. En stor 20-års-studie av 8000 japaneske menn i Hawaii, fant en direkte forbindelse med tofu forbruk og et lavere nivå av prostatakreft. De som konsumerte tofu en gang eller mindre pr. uke, hadde tre ganger så mange tilfeller av kreft enn de som spiste tofu daglig. Andre ting som ble undersøkt, var fettinntak og tofukonsum som viste seg å være meget beskyttende.
Kreft viser det seg er en toveis prosess – en startfase eller påvirkning av et kreftårsaks-stoff og et promoverende eller stimulerende stoff, som aktiverer det første. Det er mye forskning som pågår i dag, for å finne stoffer som skal forhindre promoveringsfasen, som derfor stanser eller bremser kreftutviklingen. Dette er mulig fordi de mener det er et tidsrom på 10 år mellom startfasen og den ondsinnede utviklingsfasen.
Soyabønner inneholder mange faktorer, som skal kunne hindre en kreftutvikling, som kan forklare hvorfor de japanske menn, som var med i undersøkelsen, som fikk prostatakreft, men i langt mindre grad enn deres sammenlignbare tilfeller i Vesten.
Protease-hindrere er et stoff uten næringsverdi, som er funnet i de reproduktive delene av soyabønner og andre grønnsaker. På grunn av at de kan blokkere aktiviteten til enzymer som hjelper til med fordøyelsen av proteiner, så trodde man en gang at de kom i veien for fordøyelsen. Landbruksdepartementet i USA brukte mange penger på å fjerne protease-hindrerne fra soyabønner, da de trodde fjerning av disse stoffene ville hjelpe til med veksten til barn. Men, det har siden vist seg at protease-hindrere har muligheter til å nøytralisere effekten til mange av de kreftfremkallende agentene. Dr. Ann Kennedy, da ved Harvard, nå en ledende forsker ved den medisinske skolen ved Universitetet i Pennsylvania, hevder at bare en liten eksponering av en begynnende celleutvikling av BBI (Boeman-Birk Inhibitor) avledet fra soyabønner, ikke bare hindrer transformasjonen av en celle til en kreftcelle, men også reprogrammerer kreftcellene tilbake til stadiet før kreftcellenes utviklingsfase.
I mange laboratorieundersøkelser, så har vitenskapsfolk forsket på protease-hindrere, spesielt BBI, og har funnet at de kan hindre kreft i tynntarmen, i lungene, bukspyttkjertelen, endetarmen, huden og blæren. De har også funnet at protease-hindrere forebygger aktiviteten ved spesielle gener, som forårsaker kreft, og at de også beskytter mot ødeleggende effekter til frie radikale og mot stråling.
Andre stoffer i soyabønner og andre matplanter, som synes å ha krefthelbredende effekter er: polyphenols, som det er blitt hevdet påvirker ødeleggende på svulstutvikling, og fungerer som en ”søppelsamler”, som ordner de celle-ødeleggende mutagenerog kreftforårsakende agenter; phytates, en plantelagringsform for mineralet fosfor, som det er uante mengder av i soyabønner, og en chelator, et stoff som binder seg med metaller som kan forårsake svulster og likeså virke som en antioksidant, som hindrer ødeleggelse av frie radikaler; phytosterols, men som kun er funnet i plantemateriale og kommer rett igjennom tarmen til vår tykktarm, og beskytter der mot de skadefulle effektene av gallesyre og på den måten reduserer utviklingen av tykktarmskreft; saponins, antioksidanter som beskytter mot ødeleggelse fra frie radikaler og i laboratorie-undersøkelser, har vist seg å forebygge mutasjoner som kan lede til kreft.
Alle disse stoffene og en mengde andre, som de fortsatt forsker på, finnes i mange matplanter, som er en god grunn for at du skal spise et plantebassert kosthold, med en stor variasjon av grønnsaker, frukt, korn og belger. Men soyabønner inneholder dem alle og mer, som gjør soya meget verdifull og til en potensiell beskyttende føde.
Dr. Mark Messina og Virginia Messina, i deres informative bok: ”The Simple Soybeen and our Health”, peker på de forbausende resultater fra over tretti epidemiologiske studier som er utført på mange krefttyper og mange variasjoner av soyamat. De fleste av disse undersøkelser var sammenligninger mellom folk som levde i ulike deler av Asia, som ofte har lignende mattradisjoner og livsstil, (inkl. fettinntak) som gjør dem mer interessante og sammenlignbare med mat fra Asia og Vesten, hvor det er radikale forskjeller på fettinntak.
De antar at de som konsumerer oftere soyabønner har mindre tilfeller av kreft, enn de som forbruker mindre av det. I mange av studiene, ser det ut til at mennesker som daglig spiser soyamat har omtrent halve risken av å få kreft i forhold til de som bare spiser soya 2 – 3 ganger i uken.
Som eksempel, en undersøkelse gjort i Singapore, fant ut at kvinner, som hadde mest forbruk av soyabønner hadde mindre enn halvparten av tilfeller med brystkreft, i forhold til de som konsumerte det sjeldnere. En japansk undersøkelse viste at folk som spiste soya hadde 1/7-del av risken for endetarmskreft i forhold til de som ikke spiste soya, og at det å spise soya og tofu minsket risken for tykktarmskreft med 40%. I Kina, viser det seg at de som ofte drikker soyamelk, har mindre enn halvparten mavekreft, enn de som ikke drikker noe.
Flere kinesiske undersøkelser (hvor sigarettrøyking er langt vanligere enn i Nord-Amerika) fant at lungekreft, kunne bli redusert med halvparten, med ofte konsum av tofu og andre soyaprodukter.
En ting som gjør soya unikt som en beskyttende mat er at soya er en av de få matplantene som har en betydelig mengde av planteøstrogen eller phytoøstrogen, også kalt isoflavoner. Disse plantestoffene bli forvandlet under fordøyelsesprosessen til en form av en meget svak østrogen. Tilbake til 1982, så identifiserte dr. Kenneth Setchell et phytoøstrogen, kalt equol i urinen til mennesker som spiste soyamat. Equol er meget likt det naturlige østrogen, estradiol-17. Senere fant dr. Herman Aldercreutz ved universitetet i Helsinki et høyt nivå av equol i urinen til japanske kvinner og menn, som spiste en soya-tradisjonell mat. Han fant små mengder med equol i kvinner som hadde brystkreft, i motsetning til kreftfrie kvinner.
Vitenskapsfolk fra flere land har funnet langt høyere nivåer av en annen isoflavon, kalt genistein i urinen til mennesker som spiser tradisjonell japansk mat, enn hos de som spiser tradisjonell vestlig mat. Genistein er en mektig anticarcinogen, bare funnet i soyabønner. Det ser ut til å forhindre enzymer som fremmer svulstvekst. Testtube-eksperimenter viser at genistein kan blokkere veksten av prostata-kreftceller og bryst-kreftceller. I tillegg, kan genistein hjelpe til med å fremme noe som er kalt differentiationi kreft-celler. For enkelt å forklare dette, så har kroppen spesielle celler – ben-celler, hjerte-celler, hud-celler etc. – som har spesielle oppgaver. Når celler blir kreftangrepne, så glemmer de sin oppgave, og ser ut til å virke som sine kreft-celler. De såkalt undifferentiated cellene er meget motstandsdyktige mot kreft-terapier.
En annen isoflavon som er funnet i soya, er diadzen. Undersøkelser viser også at denne isoflavonen kan forhindre vekst av kreftcelller og kan promovere celle-differentiation. Plante-lignaner er andre phytoøstrogener som det er mengder av i plantemat. Lignaner, er det rapportert, har antikreft, antivirus, bakteriegifter og soppgifter og vegetarianere har mer av det i blodet, enn hva kjøttetere har.
Østrogen spiller en hovedrolle i utviklingen av brystkreft. Av kvinner som vil utvikle brystkreft, så er det en høyere andel av østrogen i virksomhet tydeligvis som en kreftcellefremmer på cellenivå. For eksempel så øker østrogen kreftrisken ved å binde seg til brystcellene. På grunn av at isoflavoner er så like menneskelige østrogenceller, kan de knytte seg til østrogenmottakere, og effektivt blokkere det menneskelige østrogen. Men fordi de er så mye svakere enn østrogen, har de ikke en slik dødelig virksomhet som østrogen har. (Tamoxifen, en brystkreftmedisin, arbeider på samme måte.)
Lengre eksponeringav østrogener er en risikofaktor for brystkreft – kvinner som starter med menstruasjonen tidlig og de som starter overgangsalderen sent har en høyere risiko, fordi de er blitt eksponert for det potente østrogenet over lang tid. Det å forbli barnløs og ikke å gå gjennom amming, er også en risikofaktor, igjen fordi svangerskapet og en tidsmessig rundgang på ammingen (før menstruasjonen gjenopptas), gir det færre aktive former for sirkulasjon av østrogen enn under menstruasjonen.
En av grunnene til at fett og kjøtt i kostholdet kan være en hovedrisikofaktor i de hormon-relaterte krefttilfellene, som bryst og prostata, er at et fett kosthold promoverer et høyt østrogen-nivå. Ved Universitetet i California, på avdeling for medisin, plasserte David Heber kvinner med et lavt fett-nivå (med mindre enn 10% av kalorier) for bare 3 uker.På den tiden hadde kvinnen mistet et gjennomsnitt på 50% av serumet estradiol (en slags østrogen) nivået (en mistet 80%) En annen studie i Boston målte blodhormon-nivå, så vel som urin-utskillelse i så vel som vegetar- som på kjøttetende kvinner.Vegetarkvinnene hadde øket sitt østrogenutskillelse, en nedgang i galle-utskillelse og lavere blodnivå, 11 til 20% lavere enn det som ble målt hos de kjøttetende kvinnene. Mange andre undersøkelser, så vel som epidemiologiske undersøkelser, peker på et lite fett, lite kjøtt-kosthold som en annen måte å senke østrogen-påvirkningen i en kvinnes liv.
En lengre avstand mellom hver menstruasjonperiode vil også redusere påvirkningen av østrogen. Keneth Setchell, PhD. professor i Pediatrics ved Children Hospital Center i Cincinnati, ga en gruppe kvinner 60 gr. med soyaprotein daglig i fire uker, og observerte at tiden mellom menstruasjonene økte med to til fem dager. 60 gr. med Miso økte tiden med ytterligere en dag.
Vil bare nevne at naturlig progesterone laget av kroppen eller utledet fra vill yams (søtpotet) og soyabønner, beskytter mot brystkreft. (Syntetisk progestins, derimot, har vist seg å bli knyttet til brystkreft.)
Overvekt etter overgangsalderen er også nevnt å være en risikofaktor, fordi store mengder med østrogen kan bli lagret i underhudsvev i fet hud. Dette er en annen grunn til viktigheten av å bli slank og i form, så lenge kroppen kjennes behagelig.
Dr. Robert M. Kradjian, har i boken: “Save Yourself from Breast Cancer”, som jeg vil anbefale alle kvinner å lese, vist et trist bilde av en Vesten pike, som spiser en østrogenfremmende, fettholdig, proteinrik kost, som vil starte sin menstruasjon i 12-årsalderen, som bare har et eller to barn, som ikke vil gi brystmelk særlig lenge, og derfor bli eksponert i en lengre tid av østrogen, enn hennes søstre i de mer ”underutviklede” land.
Omtrent halvparten av amerikanske piker utvikler og eksponerer bryster og skamhår i en alder ned mot 9 år. I Kina, Japan, Filippinene og Afrika, hvor tilfeller med brystkreft er langt sjeldnere, er nå den gjennomsnittlige kjønnsmodningsalder på 16 og 17 år, som det var i USA for omtrent 100 år siden, og amming er blitt forlenget, som det også var i USA for 75 år siden eller mer.
Hos menn spiller også østrogen en rolle i prostatakreft. Østrogen er en forløper for androgen, de mannlige hormoner, som er med på å sette i gang produksjon av testosteron. Menn med prostatakreft har ofte en høyere mengde med testosteron enn de kreftfrie mennene.
Østrogenhindrende aktiviteter, så vel som deres svulsthindrende kvaliteter gjør at soyabønnenes isoflavoner spiller en stor rolle i det forebyggende prostatakreft-arbeidet for menn.
De kreftforebyggende og beskyttende stoffene som finnes i soyabønner, kalles ”tvilsomt” av noen, men dataene er imponerende. Soyamat har klare fordeler mot hjertesykdommer og det er blitt bevist at det ikke finnes negative bieffekter, så mange forskere har oppfordret til å komme i gang NÅ med å høste fra de gode erfaringer man har, og ikke vente i åresvis på mere forskning.
