Nikola Tesla: Elektrisitetens trollmann
av Stein Jarving
Det er ofte et mysterium hva som får ettertiden til å hedre noen pionerer, mens andre blir helt glemt. Helt fra folkeskolen av har vi blitt minnet om teknologiens genier og pionerer, og det er neppe noen av oss som tviler på at Thomas Alva Edison var grunnleggeren av dagens elektroteknikk eller at Marconi fant opp radioen.
Problemet er at dette er feil. Hvem var det så? Enten du spør NTH-studenter, deres professorer eller erfarne elektroingeniører, vil du sjelden finne en som kjenner det rette svaret: Et navn vil nesten alltid være glemt. Det rette: Navnet på han som skapte grunnlaget for dagens elektroteknikk, ikke i teori, men i praktisk utstyr.
-------------------------------------------------------------------------------
Mannen som har det første patentet på en radio sender-mottager, altså oppfinneren av trådløs radio, vant også en rettssak mot Marconi om pantent-rettighetene i USAs Høyesterett for over førti år siden. Samme mann har også gjort alle de grunnleggende praktiske oppfinnelsene, og har de tilsvarende patenter, for all den grunnteknologi som idag muliggjør allmen bruk av vekselstrøm til belysning og drift av elektrisk utstyr. Han oppfant bl.a. den idag mest brukte elektriske motor, induksjonsmotoren, oljebad-kondensatoren som er nødvendig for alle kraftverk og alt nødvendig utstyr for produksjon og distribusjon av flerfaset vekselstrøm. Og han gjorde dette uten en stor stab av ingeniører, slik Edison hadde. Like før århundreskiftet vant han en overlegen seier, i skarp konkurranse med Edison og hans store firma, ved at han fikk kontrakten på strømforsyningen til byen New York. Alle hovedpatentene for dette utstyret fikk han alt i 1888. Disse ble senere oppkjøpt av det den gang lille firmaet Westinghouse, hvor Tesla en kort stund var medeier og sjefsingeniør.
Han var også pioner innen lysrør-teknologien: Under verdens-utstillingen i Chicago i 1893 var århundrets store sensasjon med sin trådløse belysning ved hjelp av lysrør aktivert i et elektromagnetisk felt. Så tidlig som i 1897 konstruerte han en radiostyrt båt som virket helt ypperlig, og han la grunnlaget for moderne radio og TV med sine patenter, som han ved sin død hadde over 700 av. Han er også enestående i det at han frasa seg å motta Nobelprisen i fysikk: Meningen var at han skulle dele den med Edison, men sa han ikke var interessert i å dele en slik æresbevisning med en selvlært fabrikkeier og salgsmann som Edison, som dessuten ved en anledning hadde snytt ham for store pengesummer. Denne mannen, som gjorde for teknologien hva Einstein gjorde for teorien, er jugoslaven NIKOLA TESLA.
The Tesla car:
http://www.youtube.com/watch?v=hOl_1S10jTk
http://www.youtube.com/watch?v=kRd7ER7u-KU&mode=related&search=
ELEGANT OG ARROGANT
Nikola Tesla var Serbokroater, født i Smiljan i 1856, sønn av en pastor og en mor som var analfabet. Frem til han døde som en lutfattig original i New York i 1943 la han omtrent hele grunnlaget for vår sivilisasjons praktiske utnyttelse av elektrisk energi på egen hånd. Hans nesten magiske forståelse av elektrisiteten og dens mulige anvendelser viste seg allerede da han som ung student ved den polytekniske skolen i Graz i Østerrike, året 1877, fikk demonstrert den da sensasjonelle likestrømsmotoren Gramme’s maskin, som var det absolutte høydepunkt i de dagers teknologi.
Tesla sjokkerte den sindige professor Poeschl ved å kritisere maskinen og påpeke hvordan den burde kunne forbedres, hvorpå den gode professor tok den gjenstridige studenten i belæring: «Den godt hr. Tesla vil sikkert gjøre store ting i sitt liv, men dette (å forbedre Gramme’s dynamo) vil nok neppe være en av dem. Det han foreslår vil innebære å omgjøre en lineær kraft, som tyngdekraften, til en roterende kraft. Slikt snakk smaker av Perpetuum Mobile, og er selvsagt en umulighet.»
Tesla var imidlertid en meget sta person: Fem år senere fant han, i et blaff av inspirasjon under en vandring i byparken i Budapest, løsningen på problemet med roterende magnetfelt, og året etter så verdens første induksjonsmotor dagens lys i et verksted i Strasbourg. Tesla hadde gjennomført det første av de mange «umulige» oppgaver som la grunnlaget for våre dagers elektrifiserte sivilisasjon, hvor utnyttelsen av vekselstrøm ikke bare er en selvfølge, men også en livsnødvendighet.
Hør på: May42007WKYCCleveland.wmv 4917K Download
GENIET VERDEN «GLEMTE»
I årene umiddelbart etter fulgte sensasjonelle nyvinninger i tett rekkefølge: Trefase motorer, synkrone og asynkrone motorer, trefase transformatorer, det komplette distribusjonssystem for trefase vekselstrøm, asynkrone generatorer, spenningsregulatorer, høyfrekvens transformatorer, generatorer og oscillatorer - en hel teknologi ble født i hjernen og mellom fingrene til dette utrolige geniet. Og han nøyet seg ikke med elektroteknikken; han skapte også grunnlaget for elektronikken: Han demonstrerte og patenterte fjernstyring ved hjelp av trådløs radio alt i 1898 og la hele det praktiske grunnlaget for høyfrekvens-teknologien. Selv trådløs overføring av elektrisk energi over store avstander demonstrerte og patenterte han.
Og hans samtidige berømmet ham: Den velkjente danske fysiker Niels Bohr sa: «Det er med den dypeste beundring vi forundrer oss over hvordan Nikola Tesla kunne oppnå slike utrolige resultater og ha slik enorm innflytelse på utviklingen av teknologien i en verdensdel så mye høyere utviklet enn hans hjemland....»
W. H. Eccles, professor i Radio Engineering ved London Universitetet, hevder at Tesla er den aller største pioner noensinne innen elektroteknikken, mens H. W. Buck, president for American Institute of Electrical Engineers mener Tesla’s utvikling av roterende magnetfelt la det tekniske grunnlag for våre dagers fysikk.
En av sine største anerkjennelser fikk han nok allikevel på sin 75-års dag i 1931, da Albert Einstein gratulerte ham med hans utviklingen av teknologi for bruk innen høyfrekvens: «Jeg gratulerer deg med denne enorme suksess for ditt livsverk» skrev Albert Einstein i sitt telegram.
Nikola Tesla var elektrisitetens trollmann, det største teknologiske geni og den mest produktive oppfinner i vårt århundre - selve grunnleggeren av den praktiske elektroteknikken: Hans navn burde lyse mot oss fra leksika og skolebøker, glitre der oppe i det gode selskap med navn som Farraday, Curie, Edison, Marconi, Volt, Ohm...... Men nei, Tesla’s navn har blitt systematisk utelatt i de aller fleste bøker, eller i høyden er han avspist med en linje eller to under rubrikken magnetisk flux, som faktisk har betegnelsen Tesla. Hvorfor?
Ennå merkeligere blir dette når vi vet hvor hedret og berømt han var i sin samtid: Elektroingeniørenes forening i New York, London og Paris mottok ham og hans foredrag med applaus og æresbevisninger, han var et velkjent fjes på de amerikanske avisers førstesider, han var omgangsvenn med samtidige størrelser som George Westinghouse, Mark Twain og J. P. Morgan, og i 1916 ble han tildelt den høyeste utmerkelse en amerikansk elektroingeniør kan få: Edison-medaljen.
Og i sitt fødeland Jugoslavia er han en nasjonalhelt av dimensjoner, æresdoktor av Zagreb Universitet og fullverdig medlem av Vitenskapsakademiet. Men her i vest har vi siden hans død begravet hans gode navn og rykte, samtidig som vi har bygget vår fremtid på hans livsverk. Hvorfor? I den nyeste utgaven av ærverdige Aschehougs Konversasjonsleksikon finner du kun fattige seks og en halv linje om Tesla, og i disse står det flyktig nevnt at han innehar 700 patenter, for utstyr for kraftoverføring av trefase etc., og at han i 1892 vakte oppsikt (sic !) med sine demonstrasjoner av «Tesla-strøm». Så står det litt om dette, som var den høyfrekvente strømmen han brukte for å tenne gassfylte lysrør, og litt om måleenheten for magnetisk induksjon, som faktisk er den eneste av hans oppdagelser som idag offentlig tilkjennes ham ved navn. Og det var kort og godt det hele.
TRÅDLØS ENERGI
I 1901 ble Tesla, etter en artikkel han hadde skrevet i et amerikansk magasin om sitt Colorado eksperiment, budsendt av milliardæren J. P. Morgan for å redegjøre for detaljene i det som var en av hans viktigste oppfinnelser: Et distribusjonsnett for trådløs energi. Dette var innledningen til Project Wardenclyff, som ble finansiert av J. P. Morgan. Hensikten med prosjektet var å bygge en kraftstasjon og en kjempeantenne på Long Island i New York, for å begynne prøvesendinger av radio, TV og elektrisk energi - ikke i New York, men globalt! Og dette var vel og merke 15 år før noen ande tenkte tanken om kringkasting av radio, for ikke å snakke om TV-bilder.
Det mest sensasjonelle ved prosjektet, den gang som nå, var allikevel det å overføre elektrisk energi trådløst til vanlige forbrukere. Ifølge Tesla’s egne forsøk med dette i sitt laboratorium i Colorado, såvel som i enkelte av hans patenter, var det fult mulig å distribuere elektrisk energi uten særlig energitap, på samme vis som vi idag distribuerer informasjon. Enhver skulle så kunne tappe denne energien ved hjelp av en enkel mottager, gjerne på motsatt side av kloden. Grunnlaget for Colorado-eksperimentet og Wardenclyff-prosjektet var et system med elektromagnetisk resonans, hvor ekstremt lavfrekvent høyspenning ble pumpet ned i jordskorpen for å aktivere det enorme energipotensial som finnes inni jordkloden.
Tesla mente Jorden var en enorm kondensator, og at en resonans på den rette frekvensen ville pumpe tilbake hans lille signal enormt forsterket. Ikke bare til senderen, men til enhver finjustert spole som ble jordet på samme vis, uansett hvor i verden man befant seg. De fleste vil idag karakterisere dette som fri fantasi, selv om MASER-teknologien og andre nyvinninger tilsier at trådløs energidistribusjon neppe var fri fantasi, kun en teknologisk utfordring. J. P. Morgan hadde imidlertid en alvorligere innvending: Da han kort etter forsto at det ville bli umulig å monopolisere slik energi, trakk han støtten sin tilbake, før prosjektet var halvveis, og sørget for at Tesla heller ikke kunne få støtte andre steder.
En naturlig nok reaksjon for en mann hvis formue var grunnlagt på en annen energiform, som det var svært lett å kontrollere både tilgang og pris på, men som ville bli nesten verdiløs om Tesla’s sender kom i drift - nemlig olje. Ingen kan idag svare på hvordan Tesla’s trådløse distribusjonssystem fungerte, eller om det ville fungere. Tildels fordi vi vet for lite om hva elektrisk energi er og hvilke egenskaper denne energien har, men også fordi Tesla aldri offentliggjorde alle de teknologiske detaljene systemet var basert på. Alt vi vet med sikkerhet er at det meste av det Tesla tok patent på fungerte perfekt på alle måter. Viktige deler av konstruksjonen til Wardenclyffe-prosjektet ble imidlertid verken nedtegnet eller patentert: Han tok hemmeligheten med seg i graven.
GENI OG GRØFTEGRAVER
Tesla’s første elektro-laboratorium, som lå midt i New York, ga folk visjoner om Dantes Inferno. Enorme transformatorer og kondensatorer og generatorer produserte spenninger på millioner av volt, frekvenser opp til hundre tusener av Hertz og store strømstyrker. Vanlige lyn og kulelyn gnistret alt i ett mellom veggene og i ett eksperiment lagde han lokalt jordskjelv i New York og knuste glassvinduer i kilometers avstand ved hjelp av lavfrekvens. Ingen har greid, så vidt jeg vet, å produsere kunstige kulelyn utenom Tesla.
Han jobbet i ensomhet, stolte knapt på noen og tok bare ut patent på produksjonsklare oppfinnelser. Og selv disse kan være vonde å forstå idag for mange ingeniører: Siden han var enerådende på sitt felt, og uhyre stolt over å være pioner, skapte han sitt eget fagspråk som gjør mange av hans beskrivelser svært vanskelig tilgjengelig. Det er åpenbart at Tesla var ganske eksentrisk. Han var et født geni, som alt i sine tidlige skoledager holdt foredrag for sine fysikklærerer om hvordan datidens primitive likestrømsteknologi kunne forbedres.
Det var synd å si han ble populær av dette : Det ville være omtrent som om en yrkesskoleelev i Målselv ga seg til å påpeke hvor primitiv dagens atomteknologi er, for så å gi seg til å skissere nødvendige forandringer. De fleste av Tesla’s patenter fremkom tilsynelatende nærmest som «åpenbaringer». Plutselig kunne han gi seg til å tegne i sand eller på servietter og mumle for seg selv. Inne i hodet sitt kunne han konstruere fullt ferdige maskiner, ned til den minste detalj, teste dem og utføre forbedringer, får så å gi de komplette spesifikasjoner muntlig til et mekanisk verksted. Og i praksis fungerte det meste av det han fikk bygget, selv om begrensninger i materialvalg og byggemetoder forhindret enkelte av hans prosjekter.
Han fikk sin tekniske utdannelse på de beste skoler i Graz, Budapest og i Paris. Etter endt utdannelse var han en forfinet verdensmann, dyktig matematiker og fremragende fysiker som behersket flere språk. Som nyutdannet ingeniør, med introduksjonsskriv fra en kjent fransk fysiker og venn av Edison i lommen på sin elegante dress, forlot han Europa for Frihetens og Mulighetenes land - USA. Med noen få slanter i lommen og en usvikelig tro på sitt eget geni steg han i land i New York, hvor han ble prompte ansatt hos Edison som konstruktør.
Samarbeidet mellom Tesla og Edison tok imidlertid fort slutt: Tesla ble lovet bonus og patentrettigheter for sine nyvinninger i Edison’s tjeneste, men da han krevet sin rett lo Edison ham rett opp i ansiktet. Ære var et ukjent begrep for amerikanske forretningsfolk den gang og Tesla hadde ingen skriftlig kontrakt; han var en ukjent emigrant i et land med uklare spilleregler. Edison tok selv all ære og fortjeneste for forskeren og konstruktøren Tesla sitt arbeide. Tesla ble rasende, tok sin hatt og gikk på dagen.
ENERGI FRA NIAGARA
Teknisk geni var han; velutdannet, kultivert og full av ideer - men økonomisk sans eide han ikke. Venneløs og pengelens måtte han finne seg arbeid som grøftegraver for å livberge seg. For med unntak av Edison’s fabrikk, eksisterte det knapt arbeid for en elektro-ingeniør tidlig i 1880-årene; elektroteknikken slik vi kjenner den var knapt født. Snart fikk han imidlertid økonomisk støtte av en arbeidsformann der han jobbet, og selskapet Tesla Electric Co. ble en realitet. Deretter varte det ikke lenge før han var godt igang med å produsere sensasjonelle oppfinnelser på løpende bånd.
I april 1895 startet verdens første kraftverk for trefase vekselstrøm sine Tesla-generatorer opp, med vann fra den mektige Niagara-fossen. Strømmen ble levert til et smelteverk som nå heter Pittsburg Aluminium Co. Året etter ble hans selvkonstruerte høyspentlinje og transformatorer tatt i bruk for overføring av elektrisk kraft til byen Buffalo, 35 kilometer unna. Fjernoverføring av elektrisk energi var et faktum.
Og da tok det heller ikke lang tid før han fikk en triumferende hevn over sin tidligere arbeidsgiver Edison: Storbyen New York skulle forsynes med elektrisitet til belysning og industri, og Edison regnet det som en selvfølge at hans likestrømsystem ville bli valgt. Det viste seg imidlertid at Tesla’s nye oppfinnelse, trefáset vekselstrøm, var et adskillig bedre og billigere system. Slik ble det til at Edison-fabrikkens glødelamper ble tent, side om side med Tesla’s lysrør, av vekselstrøm produsert av Tesla-generatorer, mot Edison’s rasende protester. Og her gjorde Edison en av de oppfinnelser som ettertiden siden ikke har husket ham for: Den elektriske stol. I sin kamp for å skremme New Yorks befolkning vekk fra Tesla’s vekselstrøm tok han til å avlive byens katter med elektrisk strøm og satte skylden på Tesla’s energiform.
Svindelforsøket ble imidlertid avslørt. Det anlegget Tesla leverte til New York for snart 100 år siden er forøvrig i prinsipp det samme vi benytter idag. Hans første og største kunde var Westinghouse, som kjøpte opp alle patenter for produksjon og distribusjon av vekselstrøm for den gigantiske sum, den gangen, av 1 million dollar pluss en betydelig aksjepost og en royalty på 1$ pr. produsert hestekraft elektrisk energi. Aksjene solgte Tesla unna for å få penger til forskning, og sine royalties ga han frivillig fra seg senere, da Westinghouse kom i vanskeligheter. En kort stund fristet han tilværelsen som sjefsingeniør på Westinghouse’ fabrikk, men samarbeide kunne han ikke, og han egnet seg svært dårlig som arbeidstager.
At Westinghouse ikke viste tilsvarende generøsitet senere er vel typisk: Tesla døde som en fattig mann, til tross for at hans royalties alene ville ha innbrakt ham over 12 millioner $, om han hadde beholdt rettighetene.
FORFULGT AV UHELL
Tesla’s liv utviklet seg til en nesten sammenhengende rekke branner, samarbeids- sammenbrudd og økonomiske fadeser. Tesla var ikke interessert i økonomi; han var dessuten sær og egenrådig, stolt og arrogant, eksentrisk og kompromissløs. Og han levet som en greve, uansett om han hadde penger eller ikke. Kvinner interesserte ham tilsynelatende ikke, og venner hadde han få av. Bare en var en livslang nær og varm venn; Robert Underwood Johnson, redaktør av Century magasin.
R. U. Johnsons hjem i Lexington Avenue i New York var det nærmest Tesla kom i retning av å ha et hjem; ellers bodde han på hotellet Waldorf Astoria det meste av sitt voksne liv. Her hadde han sitt faste bord i spisesalen, og her levet han opp til sitt bilde av verdensmann; korrekt, velkledd, høflig, men fjern og arrogant, forfinet og kravstor. Penger til et slikt liv var det sjelden han hadde: Han lånte tusenvis av dollar av venner og kjente, solgte patenter og utførte oppdrag for hundre tusener, men alle hans penger gikk til nye eksperimenter, det ene mer ambisiøst enn det andre.
Hele hans liv bærer preg av en ubønnhørlig vandring fra tragedie til triumf til sensasjon til nederlag. Laboratorier som brant ned uten å være forsikret, penger som forsvant, praktiske eksperimenter som ble presentert på verdensutstillinger og i vitenskapsakademier med stormende suksess, utmerkelser og hån side om side. I Paris , London og Chicago holdt han foredrag for fysikere og ingeniører og demonstrerte sitt utstyr for overveldede forsamlinger, og dagen etter sendte han tiggerbrev til venner og kjente for å skaffe penger til flere eksperimenter.
I juni 1900 beskrev Tesla, i en artikkel i The Century Illustrated Magazine, en nær fremtid hvor han så for seg radio og fjernsyn som allemannseie, løgndetektorer, radar og ekkolodd som sikret skipsfarten, ultralyd-behandling innen medisinen, høyenergi-bestråling mot enkelte sykdommer (slik Radiumhospitalet bruker for å helbrede kreft med), interplanetarisk kommunikasjon, radiotelefoni på verdensbasis og en hel rekke andre praktiske anvendelser for sine mange oppfinnelser innen elektronikken og elektroteknikken. Selv rakettforsvar og romfart var blant de idéene han syslet med: Med ubegrenset energi fra jordens magnetfelt og fjernstyring via radio var slike tanker en selvfølge for ham, logiske konsekvenser av hans teknologi.
I 1900 kunne dette lett virke som det rene science fiction, men idag er alt sammen en del av hverdagen, og alt er i hovedsak bygget over Tesla’s mange patenter.
HVORFOR GJEMT OG GLEMT?
Hvorfor er så navnet Nikola Tesla utelatt fra dagens lærebøker? Hvorfor står han ikke nevnt på lik linje med Einstein, Edison, Farraday, Marconi og andre nøkkelnavn i vår teknologiske utvikling? Han er ikke den eneste: Nathan Stubblefield bygget den første kringkastingsstasjon og mottager for lyd alt i 1892, med utgangspunkt i Tesla’s patenter, og demonstrerte den for pressen. Han er nå forlengst glemt. Philo T. Farnsworth bygget verdens første brukbare TV-system. Ideen ble stjålet av RCA-konsernet og oppfinneren selv er glemt.
Mann som oppfant FM-senderen, Edwin Howard Armstrong, fikk også sine patenter stjålet av RCA. Han begikk selvmord i fortvilelse over tapet av sitt livsverk, men to år senere ble RCA dømt til å betale 2 millioner dollar i erstatning til hans enke. Mannen selv er forlengst glemt. Marconi og Edison kjenner imidlertid alle: Massemedia utropte dem til kjendiser og tilla dem æren for andres verk. Men hvilke grunnleggende nye oppfinnelser ble gjort av disse to? Stort sett ingen; de levet høyt på å utnytte andres genialitet, med dyktig teft for PR og økonomi.
Nikola Tesla hadde derimot over 700 patenter som resultat av sitt personlige arbeid og la grunnlaget for en ny tidsalder gjennom sitt arbeid; selv morgendagens fusjons-energi bruker hans patenter for å holde kreftene i sjakk. Og mye tyder på at hans drøm om trådløs energi kan bli en realitet før dette århundret er omme.
Men i historiebøker, faglitteratur og oppslagsverk er Tesla’s navn bare en ubetydelig bisetning. Muligens kan dette ha til dels militære årsaker: For knapt var hans lik kaldt før agenter fra FBI, CIA og US Air Force invaderte hans kummerlige hotellrom og beslagla alle hans papirer. Disse har siden vært «sporløst forsvunnet». I de senere år har imidlertid en dagbok, alle hans patenter og flere biografier blitt publisert og et eget museum opprettet i hans opprinnelige hjemland. Mange spekulerer også på om den russiske støysenderen som var aktiv i Riga på åtti-tallet kan ha vært et forsøk på en videreutvikling av Tesla’s ideer. Og amerikanske kilder har spredd rykter om flere hemmelige prosjekter i Pentagon’s regi for å utnytte de energier Tesla så elegant manipulerte.
Spørsmålet er derfor: Kanskje denne historieforfalskningen, som har fjernet Tesla’s navn fra våre lærebøker, har vært resultatet av en nøye planlagt kampanje for å forsøke å villede andre vekk fra det som fortsatt måtte skjule seg av nyheter i Tesla’s patenter og papirer med spesiell interesse for det militære?
TESLA OG TACHYONER
Uansett hvordan eller hvorfor så har Tesla’s navn og betydning nå blitt gjenoppdaget såvel i USA og Canada som i Øst- og Vest-Europa, og flere nye forskningsprosjekt har alt begynt å gi forbausende resultater. Og interessen for hans patenter er enorm. Våre dagers betegnelse på en av formene for «Tesla-energi» er Tachyon-energi. Tachyoner er teoretiske (dvs. ennå ikke klart påviste) partikler som gjennomstrømmer alt og finnes over alt, men som har egenskaper som ligger på siden av våre kunnskaper og måleteknologi.
Gerald Feinbergs Tachyon-teori av 1966 gir disse partiklene en feltstyrke-verdi på 880 MegaVolt/cm2, så hvis vi lærer å utnytte Tachyon-energien, burde alle våre energiproblemer være løst. Foreløpig har forskerne som Joseph Newman, Bruce dePalma, Hans Nieper og mange med dem greid å påvise en viss effekt ved bruk av Tachyon-energi i elektromagnetiske resonansfelt, men slike forsøk blir møtt med den samme hån som ble Tesla til del i Graz, da professor Poeschl avviste hans inspirasjon om magnetisk induksjon som fri fantasi, i strid med de naturlover som sier at vi ikke kan få mer energi ut enn det vi tilfører.
Termodynamikkens annen lov, som vi kaller det idag. Men hvis Tesla igjen hadde rett, hvis jordkloden virkelig er et nærmest utømmelig reservoar av potensiell energi vi kan tappe - en enorm generator som kontinuerlig produserer energi ved jordens rotasjon i solsystemets gravitasjonsfelt, og hvis Tachyoner er det som skal til for å sammenfatte de øvrige fire energiformer i den Unified Field Theory som Albert Einstein lette etter til sin død: Hva da? Ubegrenset energi uten atomkraft og vannkraft, uten behov for olje eller gass.
Fritt tilgjengelig energi for alle, overalt! Dette ville kunne bety et totalt sammenbrudd for den økonomi vår sivilisasjon baseres på idag, hvor salg av energi og utstyr for produksjon og overføring av energi er en av de viktigste industrier vi har. Vestens økonomiske struktur ville derfor trolig rakne og store deler av vårt industrivekstsamfunn ville dø ut. Men en ny sivilisasjon ville også være født, om den da fikk lov å overleve fødselsvéene. For mektige krefter på denne kloden ville nok ta ethvert middel ibruk for å forhindre den muligheten at olje, gass og atomenergi ble verdiløs «over natten».
Derfor er frykten for at Nikola Tesla hadde rett i seg selv grunn god nok til å forøke å viske hans navn og hans visjoner ut av historiebøkene. Men intet pirrer fantasien og oppfinnsomheten så kraftig som et ekte teknologisk mysterium, og få ting inspirerer så godt som et geni’s etterlatte, halvferdige prosjekt. Mange uavhengige ingeniører og forskere arbeider derfor ufortrødent videre med å utvikle Tesla’s idéer og patenter. Min spådom er at om 100 år så vil Tesla-energi være et husholdningsbegrep - i hele vårt solsystem.
ETTERORD
Av yrke er jeg ingeniør i elektronikk og elektroteknikk og jeg har ved mange anledninger tatt opp Nikola Tesla og hans virke i diskusjoner med mine kolleger. Det interessante - og skremmende - er at hans navn er så godt som ukjent blant fagfolk i elektrobransjen, selv hos teoretikerne med NTH-bakgrunn. Det meste man gjerne vet om ham er at begrepet for magnetisk flux er Tesla. Og i de fleste større fagbøker og leksika står det, om noe, kun noen få linjer om mannen som alene skapte all den teknologi som danner basis for all vår produksjon og bruk av flerfaset vekselstrøm, vår sivilisasjons livsblod.
Hva verre er, er de av hans patenter og eksperimenter som enten er glemt eller holdt tilbake for offentligheten: Han er mer av en ikkeperson i Vesten enn Trotsky var i USSR. Noen teoretisk fysiker var han ikke; han var et teknologisk geni av en ingeniør, oppfinner og idéutvikler som utnyttet fysiske fenomen vi idag såvidt begynner å formulere teorier om, innen partikkelfysikken. Nøkkelordene er magnetisme, harmonisk resonans, elektronspinn, ultrahøye frekvenser (UHF), ekstrem høyvolt (EHV), ekstrem lavfrekvens (ELF) og potensiale mellom jordskorpen og ionosfæren.
Et av hans viktigste bidrag til elektroteknikken, Colorado-eksperimentet, ble aldri utført i stor målestokk, ettersom den finansielle støtten brått ble trukket tilbake. Dette eksperimentet omfattet en ekstremt lavfrekvent resonanskrets som sendte en pulset EHV-spenning med en ELF-frekvens med harmonisk resonans på 7,5 Hz ned i jordskorpen, hvor den ble enormt forsterket. Prinsippet er en omvendt radiosender, hvor luftantennen var «jord» og jordingen «antenne». En tilsvarende tunet mottager kilometervis unna ville så kunne tappe signalet i form av elektrisk energi. Jordklodens energipotensial virket på et vis, i hans eksperiment, som en enorm generator, som forbrukerne kunne tappe energi fra etter behov v.h.a. ELF-pulsene til Tesla. (Min beskrivelse her er selvsagt sterkt forenklet.)
Som T. B. Pawlicki beskriver det: «Det særegne ved en 7,5 Hz bølge er at dens lengde er nøyaktig 40.000 km lang. En bølge utsendt med denne frekvens vil utvikle seg i voksende sirkel inntil den oppnår et maksimalt omfang som jorden rundt ekvator, og deretter trekke seg sammen til den fokuseres ved antipoden (i rett linje gjennom jorden midte, til den motsatte punkt i forhold til senderen). Her vil den reversere fase og retning, utvikle seg påny, trekke seg sammen, og fokusere seg ved senderen. Kretsløpet tar nøyaktig så lang tid at den når utgangspunktet samtidig med at neste bølge sendes ut, hvilket betyr at kun en bølge er i virksomhet ad gangen. Slik «banker» hele jordkloden ved denne frekvens, som et enormt kosmisk hjerte. 7,5 Hz er overflateresonansen til krystallet Jorden.»
Harmoniske overtoner gjennom resonans i Schumann-skiktet i ionosfæren gjør at jordkloden også fungerer som en gigantisk «kulehøytaler», noe som bl.a. er n nyttiggjort av amerikanerne i deres ELF-nettverk for kommunikasjon med og posisjonsbestemmelse av atomdrevne ubåter. Gratis, forurensningsfri energi i ubegrensede mengder er et ideal for idealister og genier; for politikere og forretningsfolk er det et mareritt. For hvordan ville det gå med vår økonomi hvis dette ideal ble realisert? Bare forestill deg hva som ville skje, om araberne plutselig senket oljeprisen til f.eks. 1 $ pr. fat. Hele den vestlige økonomi ville trolig kollapse i løpet av få måneder. Hvis olje, atomkraft og vannkraft med ett ble avleggs og erstattet av en energiform gud og hvermann kunne forbruke med enkle hjelpemidler ville vi få et nytt 1930, forsterket mange ganger, med massekonkurs, masseledighet og uendelige suppekøer.
Et Norge uten Hydro, Statoil og NVE, for ikke å snakke om Esso, Shell, BP, Mobil, Phillips, Texaco etc. osv. ville gi et land som lille Norge en katastrofal svikt i skatteingangen og etterlate oss som et fattig land. Men et land hvor ingen behøvet å bekymre seg for lys eller varme. Den enkelte av oss kunne utmerket godt greie seg uten regninger for strøm og bensin, og kunne med glede benyttet en ubegrenset og gratis energi til oppvarming i iskalde vintermåneder. Drivhus og hjemmeproduksjon av alle slag ville sørge for livsnødvendigheter.
Men finansinstitusjonene ville ha lite igjen til aksjeutbytte og ikke minst det offentlige byråkrati ville nok snart bryte sammen på grunn av mangel på penger til å lønne funksjonærer. Derfor kan det nok være ganske logisk at Tesla’s etterlatte papirer ble beslaglagt av FBI da han døde og at folk som Newman, dePalma, Niter og Bedini - som har gjenoppdaget Tesla’s prinsipper og sier de har laget elektrisk drevne maskiner med over 600% virkningsgrad (dvs. høyere effekt enn tilført energi) - at slike folk blir forsøkt latterliggjort, slik at «seriøse» fysikere ikke skal fristes til å teste deres apparater og eventuelt bekrefte deres teorier.
Selv salige Einstein benektet i sin tid hårdnakket de første resultatene av den gryende partikkelfysikken som ble grunnlagt på hans egne teorier, og utviklet av bl.a. Niels Bohr og Heisenberg et all(Københavner-skolen).
I dag er dette The Cutting Edge of Physics, med utrolige og «usannsynlige» resultater som f.eks. Bell/Sarfatti teoremet som bringer oss frem til en fysikk (på det sub-atomære nivået) som er like radikalt forandrende for vårt verdensbilde som Einstein’s var det i forhold til Newton’s. (Teoremet påviser at kvantefysikken bl.a. åpner for mulighetene for overlys-hastighet eller et mangfold av paralelle universer etc.).
Eller om mulig så radikalt annerledes at vi må glemme alle våre innlærte oppfatninger av tid, rom og det vi kaller de «uforanderlige fysiske naturlover». Og hva er mest utrolig: En teori som bryter med vår erkjennelse av virkeligheten, eller et fysisk eksperiment som bryter med vår forståelse av de fysiske naturlover?
--------------------------------------------------------------------------------
Bok og adresseliste:
The Tesla System for the Wireless Global Transmision og Electrical Power
By Nikola Tesla. P.A.C.E. Canada
Prodigal Genius.
By John J. O’Neill, David McKay Co., N.Y. 1944
Dr. Nikola Tesla Bibliography.
By John T. Ratzloff and Leland I. Anderson. Ragusan Press, 1372 Rosewood Ave., San Carlos, CA 94070, USA or 936 Industrial Ave., Paolo Alto, CA 94303, USA.
Dr. Nikola Tesla - Complete Patents. Vol. I and II
Dr. Nikola Tesla; Diary and Correspondence
Dr. Nikola Tesla - Selected Patent Wrappers, Vol. I, II, III and IV
By John T. Ratzloff, Tesla Book Co, 1580 Magnolia Ave, Milbrae, CA 94030, USA.
Ligthning in his hand: The Life Story of Nikola Tesla.
By Inez Hunt og Wanetta W. Draper, Sage Books 1964, Denver, Col.
Tesla: Man out of Time.
By Margaret Cheney, Prentice-Hall Inc., Price 16,95 $ (Hardcover)
The inventions, Researches and Writings of Nikola Tesla.
By T. C. Martin, The Electrical Engineer, N.Y. 1894
Experiments with Alternate Currentes of High Potential and High Frequency
Transmission of Electric Energy Without Wires.
By Nikola Tesla
Colorado Spring Notes 1899 - 1900.
By Nikola Tesla
(disse tre siste bøkene pluss «Lightning in his hand» tilbys fra OMNI Publications, Hawthorne, CA 90250, USA for $ 50,- + porto)
Artikler om Nikola Tesla:
OMNI Publications Internationa, 909 Third ave., N.Y. 10022 for august 1982
The CoEvolution Quarterly, winter 1977/78. Box 428 Sausalito CA 94966 USA,
P.A.C.E. - Planetary Association for Clean Energy,
Newsletters Vol 2, no. 1 and 2 and Vol. 3, no. 2 and 3.
P.A.C.E. Inc., 100 Bronson Ave., Suite 1001, Ottawa, Ontario K1R 6G8, Canada
Skal vi bare dø, om vi finner løsningen:
http://video.google.com/videoplay?docid=-3333992194168790800
Se også på:
http://video.google.com/videoplay?docid=5861531323893686460